12. oktober Middag på L’Achepot
Guro viste oss veien til denne Michelin-stjernebefengte Slow-food restauranten. I utgangspunktet gikk vi alle tre for dagens tre-retter til € 29. Aller først ble vi servert et varmt fingerbøll av en grønnsakssuppe, den var meget god og fyldig. Så var det duket forretten, en kamchtakrabbepaté med sellerirot og majones. Konsistensen og tilbredningen var utmerket, men der druknet krabbesmaken i krydderet i pateén og selleriroten. Til hovedrett ble vi gjort oppmerksom på at de kun hadde nok til to igjen av dagens, og lurte på om en entrecote gikk greit til tredjemann (dvs meg).
Nå var det litt vrient for kelneren å oversette rettene til engelsk, for mine Mesdames ble lovet ”veal” (kalv), men ble servert kylliing tilbredt som schnitzel (escalope). Uansett, fjærkreet så ut til å være godt tilbredt og ble fortert med god appetitt. Entrecoten jeg fikk var ikke det beste slaget, har faktisk fått til betydelig bedre resultat hjemme på kjøkkenet (sånn i all beskjedenhet), men bernaisen var upåklagelig og frites er det vrient å bomme på for en stjerneresturant. Vi delte en flaske Languedoc, og den fungerte både til fjærkreet og storfeet. Til dessert fikk vi en lekkert dandert anretning av en bløt og syrlig ost, plommesyltetøy og vaniljeis. Dette var en godt og spennende.
Konlusjon: god mat, JA, M-stjerne; NEI.
1. Oktober
I dag spiste vi på Carpe Diem rett øst for parken Cinquantairre, i en populær bydel kalt Merode. En ordentlig restaurant med fancy førsteetasje, traust andreetasje og en rett så stressa kelner.
Meny **** her var det mye forskjellig, og vi ikke skjønte et kvekk av halvparten
Miljø *** helt ok – verken mer eller mindre
Servering *** En dame som gjorde forsøk på å oversette til engelsk, det skal hun ha, men det ble med forsøket, og etter hvert måtte vi nærmest gå fysisk til verks for å få kontakt.
Mat **** god og ganske spennende mat, men ikke noe som fikk smaksløkene til å gå amok
Pris ***** € 18 for tre retter med andeconfit carpaccio til forrett, havabbor til hovedrett og lys og mørk sjokolademousse til dessert kan man ikke klage på.
Konklusjon: Ok mat til en hyggelig pris.
29. September
Vi prøvde en av de nærmeste stedene, ”The Meeting” – en slags britisk pubaktig sak. Her kommer min korte og nådeløst subjektive vurdering:
Meny *** , en håndfull ikke spennende retter
Miljø **(*), ikke mye sjarm, men heller ikke stygt eller helt upersonlig
Servering *****, hyggelig fyr som snakket bra engelsk, og fortalte oss om ølet og maten vi bestilte.
Mat ***, gatekjøkken pluss er vel en grei beskrivelse. Ikke noe galt, men heller ikke en kulinarisk opplevelse.
Pris ****(*) 25 € for lasagne og hakkebiff og to glass Trappist-øl er ikke gæernt i Schuman-området (etter det vi vet)
Konklusjon: Ikke umulig at vi kommer tilbake.
