LUXEMBOURG: BANKER, BAKKER OG BORGER

Etter en måneds tid i Brussel var det å komme til Luxembourg (by) nesten som å komme hjem, masse bakker opp og ned, biler som ikke tuter hele tiden og folk kan passere hverandre på fortauet uten å gå i hverandre, så hvilepulsen falt med flere slag. Og det er ikke mer enn en tre-timers togtur fra Brussel. Byen er virkelig pittoresk, omkranset av imponerende festningsverk fra middelalderen. Byen, med samme navn som landet, er liten i utstrekning og i folketall. Hele landet er heller ikke så stort med sine nesten 500 000 innbyggere (omtrent som Oslo) fordelt på 2600 km2 (litt større enn Vestfold). 

Luxembourg

 

Er det noe Luxembourgere har dilla på så er det banker, bakker og borger. At landet regnes som et av verdens rikeste skyldes i stor grad banksektoren, og hovedgatene i gamlebyen var tettpakket med butikker som jeg ikke engang vurderte å gå inn i. Deler av byen har noen fantastisk flott brosteinsbelagte bakker ofte med 15-20% helling, det er jo ikke rart Andy og Frank (Schleck) har blitt gode klatrere om de har kjørt intervaller i disse bakkene, men det jo rart de ikke lærte å kjøre bakkene nedover også... 

Andy og Frank

 Ikke helt heldig heldig med sykkelvalget for dagen, Andy?

Festningsverkene som omgir byen er av de mest omfattende i hele Europa.Lux’ historie har jo vist at disse mektige byggverkene bundet sammen i et nettverk av 23 km underjordiske ganger, Casemates, har gjort byen vrien å innta.

Ikke bare å komme her og komme her...

Likevel var det kjønnet til tronarvingen som til slutt ga storhertugdømmet sin reelle selvstendighet i 1890. Da døde kong Wilhelm III av Nederland, og datteren hans overtok. Det var ikke i tråd med lovverket for storhertugdømmet som da kunne innsette sitt eget overhode, Adolf Wilhelm August Karl Friedrich of Nassau-Weilburg, hvis etterkommere fortsatt holder fortet (bokstavelig talt).

Lux' våpenskjold

Som seg hør og bør når man er på ferie skal man nyte livet. Det klarte vi til fulle med en bedre middag på La Fourchette à Droite og smaking av lokalt brygg på Café des Artistes der stemningen var utrolig hyggelig takket være levende musikk fra et piano og sang fra både de som kunne synge og gjestene på stedet. Så vi var godt fornøyde når vi kvelda på hotellet der vi hadde fått en hyggelig helgepris (Sofitel Le Grand Ducal).  Det er ikke hver gang vi camper i 5-stjernes omgivelser – det kan anbefales.

Torden og brak i Brugge

Mamma var på besøk i helgen – og på lørdag var vi i Brugge. Brugge er den mest turistifiserte byen i Belgia har vi hørt, men vi møtte opp på togstasjonen i formiddag med godt mot. Tog i Belgia er billig, og effektivt. EUR 13.90 tur/retur til Brugge kan man ikke klage på. Togturen tar vanligvis ca 1 time.

Da vi kom oss av toget i Brugge, kom også regnet og vinden. Vi stoppet rett og slett på første kafé, og fikk i oss god og varm suppe! Her fikk vi summet oss, og laget en plan for resten av dagen. Med en rask titt i Lonely Planet, bestemte vi oss for å sette snuten mot ”Vår frues kirke” (O.L.V-Kerk), hvor en statue av Michelangelo står (på høyre side når du kommer inn). Denne statuen er den eneste av Michelangelos arbeider som er utenfor Italia, den ble kjøpt av noen handelsmenn fra Brugge 1505.

Michelangelo's Madonna: In the sacrament chappel in the right wing of the church is the famous Madonna by Michelangelo. This beautiful marble sculpture is the only sculpture by the great Italian artist that can be seen in the Low Countries. It was made for the cathedral of Sienna, but two merchands from Bruges (Jan and Alexander Moscroen) brought it to Bruges after one of their business trips to Italy in 1506.

Inne i kirken var det et kor som sang, og i kirken var det flott akustikk, og det var en fantastisk stemning. Masse turister, flott korsang, og en stor kirke full av fantastisk kunst. Absolutt verdt et besøk når man er i Brugge!

Båttur på kanalene i Brugge ble ganske raskt avskrevet som en mulighet i dag - altfor surt og vått.

Men vi kom oss opp til ”Markt”, dvs det store torget..

…og gikk i stedet for på en "ny, stor" Salvador Dali utstilling. Dali kan man jo mene så mangt om, denne utstillingen viste en del av skissene hans (og han må jo ha et issue med kvinner?!?) Ingen av oss ble i grunnen overbevist om at denne utstillingen var verdt inngangspengene (EUR 10), kanskje heller dra til Spania for å oppleve Dali?

Brugge er et virvar av små smug og gater. Det er hestevogner som kjører turisttaxi, og det kryr av sjokoladebutikker! Vi smakte også på sjokoladen i Brugge, og Vegard introduserte oss for fylte kirsebærgelétopper som visstnok er typisk flamsk. Og de kan anbefales. Nam-nam!

Dagen i Brugge ble avsluttet med nok en regnskur, og noen skikkelige tordenbrak. Togturen hjemover gikk greit, og dagen ble avsluttet på vår lokale, italienske restaurant tvers over gata.

Hva driver vi egentlig med her nede?

Altså – tempoet i Brussel er litt annerledes enn i Norge. Som byråkraten vår (Line) har nevnt virker det som de har en intern makaber konkurranse om å sitte lengst mulig på jobb på fredagskveldene. Nå skal det også sies at det ikke er mange som er på kontoret på før kl 09 og når de i tillegg strekker lunsjen over en suppe, baguett og kanskje noen belgiske vafler som skylles ned med en espresso, helst et stykke unna der de faktisk jobber og svinser innom et par butikker på veien tilbake, tar lunsjen fort 2, ja - to, timer og da må de jo sitte litt utover om det skal tilsvare en god norsk 7,5-timers arbeidsdag… 

På jobb i Brussel

 

Uansett – belgiere eller ikke – i helgene har de vist en voldsom evne til å komme seg ut av Brussel og ut på landet. Dette prøvde vi også i helga. Vi har jo ikke bil her nede, så vi tok trikken til Brussels svar på Østmarka; Forêt de Soignes.  Her det en virkelig fin løvskog og masse sykkelstier.  Vi har ikke helt klart for oss hva alle skiltene betyr, men enkelte klarer vi å tolke (de uten tekst på flamsk eller fransk);

I utkanten av skogen ligger en slags by som heter Teruveren, her er kong Leopolds afrikamuseum og to flotte sykkelbutikker.  Disse nås for eksempel med trikk 44 som tas østover så lang det går. Her kan euroene brennes fortere en du rekker å si Cannondale SuperSix 

Super Six = mange €...

Men inntill videre får jeg nøye meg med den gamle traveren - her er jeg og den klare for en langtur i belgisk høstvær 

 Eneste i Frøy-drakt i mils omkrets...

- på belgiske veier...

Besøk av Guro, god mat og Kwak

I dag var vi så heldige at vi fikk besøk av Guro. Guro er titt og ofte i Brussel for å passe på at alt står bra til hos ambassaden og de andre som holder til i Norway House (deriblant Thorvik). Ekstra hyggelig var det at hun hadde med en bag full av det vi ikke hadde plass til når vi reiste nedover, vinterklær og andre spennende ting.  

Siden Guro er en ringrev her i Brussel hadde hun også gode tips om hvor det var lurt å spise. Så  vi endte opp på Michelin-stjernerestauranten L’Achepot på Place Ste Catherine. Der fikk vi god mat, men min vurdering er at den stjernen har kommet billig sammenliknet med de restaurantene vi kjenner til hjemme i Oslo som ikke har en eneste stjerne... På den annen side, prisene kan heller ikke sammenliknes... Mer om maten  her

Michelin-mannen ute av kurs?

Og en fin kveld i Brussel kan ikke avsluttes uten en god øl, og etter litt spankulering fant vi et riktig brasserie som visste hvordan man skulle skjenke øl. For egen del måtte jeg prøve Kwak – jeg har alltid lurt på hva som er så spesielt med dette ølet som serveres i et glass med rund bunn som da kommer med et helt lite trestativ for å holde dette lite gjennomtenkte glasset på plass.  Smaken og fargen kan sies å ligge et sted mellom ”blonde” og ”brune”, men ingen slager spør du meg. Jeg fortrekker heller en lys grumset passe bitter blonde

passe bitter blonde

10.oktober

Vi begynner å bli vant til at sola skinner her i byen. Vegard insisterte på å sykle en tur i finværet, så jeg gikk en tur i byen i formiddag. Som nevnt, bor vi veldig sentralt, og det meste på østsiden av Brussel er i gåavstand fra Schuman. Dagens første overraskelse var Brussel Marathon. Hele og deler av Rue de Loi var stengt av, og det var rett og slett koselig å spasere langs Loi i sola.

Dagens første stopp var Grand Place du Sablon, som har antikvitetsmarked hver lørdag og søndag. Her var det mye rariteter å titte på – men ingenting som fristet lommeboken. Videre gikk jeg bort til Palais de Justice og Place Poelaert; og for et utsiktpunkt! Det er lett å tenke at Brussel er en flat by, men det er små bakker her og der. Og på Palais de Justice har man stort sett oversikt over hele byen.

Rett bak denne plassen er Brussels ”Bogstadvei” plassert – Place Louise (liker lommeboka bedre Karl Johan er gata du ser etter Neuve, men den har jeg fremdeles ikke besøkt..!). Så etter å ha kost meg med utsikten, vindushoppet jeg før jeg vendte nesa hjemover. En formiddag kan gå fort når man koser seg gitt!

På ettermiddagen gikk vi bort til Cinquantenaire-parken/Jubelpark, spiste is og slappet av i solen. Jeg med en fransk/belgisk utgave av interiørmagasinet til ELLE, Vegard med en krim. Jeg tror t.o.m. jeg kanskje har fått et par fregner på nesa i dag!

Line J

Ghent - middelalderens Europa på sitt beste - og værste...

Når vi først bor midt i Europa må vi bruke muligheten til å se noen andre byer også. På planen står selvfølgelig London og Paris, men først ut var Ghent.  Dette er en klassisk by med og en av de få som fortsatt har et sammenhengende sentrum  av middelaldersbygninger, og en skikkelig middelalderborg. Vakkert er det.

Ingen dårlig borg

Tidlig i middelalderen var Ghent  faktisk europas nest største by, kun slått av Paris. Men for noen av oss er byen mest kjent som startby for vårklassikeren Ghent – Wevelgem. Boasson Hagen vant dette rittet i fjor!

For Brussel er Ghent omtrent som Moss til Oslo, altså en halvtimes togtur unna. Men ellers forskjellene ganske store, viktigst er at Ghent ligger i Vlaanderen og der snakker de flamsk, som er helt forskjellig fra fransk. Ellers misliker de både franskmenn og fransktalende belgiere temmelig sterkt, så vi unngikk å lire av oss ”bonjour” og ”merci” i tide og utide.  Byens symbol er en halsløkke – den typen som brukes til henging. Det har sin bakgrunn i en guffen historie.  En annen til tider (tidligere tider heldigvis) populær henrettelsesform var koking. Da ble man av hygeniske grunner puttet inn i en striesekk først. Dette i følge guiden på kanalturen vår – som uten tvil var kulest i Ghent.

The Guide

 

Mindre makabert var maten vi fikk og her som alle andre steder i Belgia har de et utall ølsorter de er svært glade i 

– og en og annen utenlandsk øl de ikke er fullt så begeistret for…

Ikke bare å hive seg rundt på sykkelen

8. Oktober  - på tide med litt sykkelstoff. 

For det første – belgiere er klin gærne i trafikken. For det andre, Brussel er stor og har mye trafikk. For det tredje har jeg til gode å finne sammenhengende merkede sykkelveier i denne byen – Denne kombinasjonen gjør det vrient å hive seg på sykkelen om man er glad i livet. Vel – man må i hvert fall ta visse hensyn og holde seg unna trafikkerte veier. Men da er det ikke så mange veier igjen, mest fortau egentlig, eller tilfeldige sykkelfelt med betongheller.

Rue de Loi

Det fine er at når man etter 30 minutters knot endelig kommer ut på landet åpenbarer det seg et virvar av et sånn passe dårlig skilta sykkelveinett. Da må man ha eget kart så man vet hva skiltene betyr. Skilta er  grønne og angir nummeret på en vei, så kan man se på kartet hvor den går og hvor lang den er. Og mister man den, fort gjort forresten, er man lost. Hittil har en hver sykkeltur likevel vært en fryd. 20 grader og kort/kort i oktober er stas. 

Rist løs alle lemmer, ledd og løse skruer...

Vegard

endelig fredag

8. oktober

Da var det endelig fredag! Og 1730 synes jeg det er på tide å gi seg på jobb, selv om mine kollegaer konkurrerer om hvem som sitter lengst på fredag ettermiddag.. (jeg taper lett den konkurransen).

Vegard var på sykkeltur i går og kom hjem med et lam fra Vlaanderen.

...som jeg brukte natten på å tilbrede – så i dag kunne vi ha fantastisk gode belgiske, godt krydrete, lammepølser. Til pølsene lagde jeg en lun endivesalat (Vegard har bestemt at endiver er obligatorisk til hver middag mens vi bor i Brussel!) Jeg må fremdeles tilvenne meg litt til den bitre smaken på endiver, med lett stekt sammen med godt smør og salt er endiver godt. Se oppskriften her.

GOD HELG! Line

Brussel hittil, en oppsummering

Nå har jeg snakket med et lite selskap som heter Thorvik International Consulting og det ser ut som jeg får gjøre en del spennende ting sammen med de i en slags trainee-rolle.

Ellers er vi blitt vel innlosjerte i et lite krypinn i Rue Stevin (rett bak Berlyamont-bygget) og Line er kommet godt i gang i Kommisjonen. Brussel er en underlig by, en skikkelig smørje av nytt og gammelt om hverandre og mange sjarmerende små kafeer og resturanter, for ikke å snakke om alle de rare nisje-forretningene. Ta et heeelt tilfeldig eksempel;de bokhandlene jeg har sett her virker som de opphøyer idealet om at bøker skal være for sære intelektuelle som har sansen for rot og abstrakt kunst...Altså de som er, eller prøver å være, forfattere.. Ganske anderles enn Ark med andre ord.

En litt vittig sak er at Line, via Ingrid, som vi tok fransken med, via en bekjent hadde fått et telefonummer til en annen venninde som dukket opp på Buerse nå på lørdag med tremenningen til Line, Marie. Helt tilfeldig. Så det var veldig hyggelig, og på søndag ble vi invitert ut til familien hennes i Waterloo (det er visst der nordmennene rotter seg sammen) på champis, og fikk for andre gang sabla korken :-)

I går var vi på første kveld med norske-klubben på Beer Factory på Place de Luxembourg. Ymse nordmenn møtes der annenhver onsdag, så da er det bare å se etter det bordet som virker minst kontinentalt så finner du gjengen. Det var veldig hyggelig, her var det folk fra NGOer, ulike DGer ikommisjonen, EFTA, ESA, utenrikstjenesten og regionkontorer, men jeg snakket ikke noen med fra privat næringsliv.  Kanskje de har en egen kveld? 

Pussig nok var det et meget begrenset utvalg øl, og det hadde vi ikke forventet på et sted med et slikt navn. Andre steder i Brussel har over 500 øl-sorter, her var det ca 15. Men jeg drakk nå Orval og en trippel blonde av et eller annet slag. Baren hadde også en slags meny og maten vi fikk var enkel og god, men ikke spesielt billig, en entrecote m frites kosta ca € 20. Dette er stedet man går om man vil møte nordmenn og drikke øl - ikke for å spise,

1. oktober

I dag spiste vi på Carpe Diem rett øst for parken Cinquantairre, i en populær bydel kalt Merode. En ordentlig restaurant med fancy førsteetasje, traust andreetasje og en rett så stressa kelner.(se Spise Ute for mer info)

Etter måltidet krysset vi gata til Le Terrasse der vi ble servert øl av ymse slag, der Lambic-varianten Lindemans Gueuze (uttales”gøøs” som gås, bare med ”ø”) var den mest spesielle. Med tanke på at hele stasen med Lambic-øl er at det spontangjæres i åpne kar sør-vest for Brussel der blant annet gjærsporene "Brettanomyces Bruxullensis" og "Brettanomyces Lambicus" får fart på sakene er det ikke rart at smaken er noe uvanlig. Denne spesielle prosessen er faktisk beskyttet av EU som TSG (traditional speciality guaranteed). Godt mulig at vi kommer tilbake her for mer Gueuze, men da med en kg dampede blåskjell til.                           

Her ligger maltsuppa og venter tålmodig på gjærsporene som skal få fart på sakene...

 

Første dag – 29 sept.

Kom greit til Belgia med SAS, flyplassen var utformet som en labyrint, men vi fant veien ut og tok en stor taxi som kjørte som en gris. Plutselig var vi i leiligheten med sykkel og alt, og alle var glade og fornøyde.

Leiligheten var akkurat like knøttliten som vi fryktet, med kjipt ikea-bøkelaminat og mikro i stedet for stekeovn. Men den var i 5. etg så utsikten var ikke så verst. Sånn ser Brussel ut fra vår leilighet:

Vi fant det lurest å bli kjent i området så vi tok en liten spasertur og fant ut at bostedet vårt ligger sentralt. 50 meter til Berlyamont-bygningen og 150 meter til Norway house, også var det godt over en håndfull småresturanter innen 1,5  minutters gange.  Se kart for en liten oversikt.

Vi prøvde en av de aller nærmeste stedene, ”The Meeting” – en slags britisk pubaktig sak. Der man fikk enkel mat og god drikke for en billig penge. Mer om den her

.