Været, dagen er ikke helt det samme uten...

I føljetongen om hva som er forskjellig mellom Norge og Belgia er vi i dag kommet til været.

Ikke bare er været forskjellig, men også måten man omtaler det. I Norge er det skikk og bruk å snakke om været når man møter noen tilfeldig kjente og ikke har så mye annet å snakke om. Enten hvordan været er der man står (fullt observerbart for begge), hvordan det har vært (for spesielt interesserte) eller hvordan det er spådd (som om det har en sammenheng med hvordan været faktisk blir). 

Dagen er ikke helt den samme uten...

 

Her i byen omgås vi mest ex-pats fra ulike deler av Europa, inkludert nordmenn, og det første man snakker om da er gjerne,” hvor lenge har du vært i Brussel?”, ofte fulgt opp med ”hvor lenge skal du være her?”, også kommer man inn på ”I hvilken DG jobber du?”(gitt at man jobber i kommisjonen) osv, været blir ikke nevnt i det hele tatt. Akkurat som om det bare er der, som en hvilken som helst kulisse. Det gjelder til og med når man møter andre nordmenn her i byen, været blir nesten helt glemt her nede, selv blant staute nordmenn. Det gjelder i hvert fall helt til det kommer snø. Da blir byen i full kriseberedskap, trafikken stopper opp, bussene slutter å gå, bussjåføren løper/går da hele ruta for meddele passasjerene at bussen ikke kommer (det ryktes at dette skjer), skoler stenger og verden slutter å virke for en stakket stund.   

Så gjett hva som skjedde i dag; Det snødde. Riktignok ikke slik at det la seg på bakken og nevnte tilstander inntraff ikke, men nok til at været ble samtale-emne nummer én for de man møtte.

Strømsparing

Vi oppholder oss for tiden i et land som er svært opptatt av strømsparing. Ikke at det er noe fantastisk i seg selv, men det kan oppstå noen morsomme situasjoner, som da man på toalettet på jobb opplever at lyset blir skrudd av når en annen er ferdig med sitt – og det blir mørkt! Man vurderer jo om man skal rope, skru på lyset! Men sannsynligheten er stor for at ingen hører deg allikevel, og da sitter man der og føler seg litt bortgjemt.

Når jeg først er inne på strømsparing, spares det på andre måter her også. Vannet i springer for eksempel, er stort sett alltid kun kaldt på toalettene, både på jobb, og finere spisesteder. Det er jo i og for seg fornuftig, men med mine kalde fingre, så har jeg merket meg at jeg nok har en vane å varme de litt ekstra i varmt vann på denne årstiden.

Belgerne kan jo ikke spare på alt, og det de bl.a. har valgt å bruke elektrisitet på, er offentlig belysning av alle motorveiene - til glede for alle bilistene. Dette gjør bl.a. motorveien god synlig fra verdensrommet!

Antwerpen by night from space

En annen ting de sparer på her i landet er grønne menn. Det betyr at man stort sett står og blomstrer i noen små evigheter når man skal krysse veien - og så plutselig, når tankene er et helt annet sted (Mars, Venus..) er det grønn mann i ett lite øyeblikk, før det er rød mann igjen ganske lenge. Nå skal det sies at bilistene nok opplever dette kortet øyeblikket med grønn mann som et ganske plagsomt stopp i "trafikkflyten" (finnes det flyt i den evige køen på Rue de la Loi?), og det tar ikke mange sekundene før noen av bilistene finner frem til knappen inne i bilen med bilde av et horn på..

Tålmodighet

Tålmodighet er altså noe belgierne er gode på (selv om de tuter i trafikken)! Her tror jeg en viktig faktor å ta med i beregningen er at det er noen flere tusen mennesker som lever og bor her enn i Oslo - og Norge generelt. Og resultatet er TÅLMODIGHET. 

Så her står vi i kø; enten om det er i matbutikken (jeg skal aldri mer klage over lang kassekø på hverken Rema eller Kiwi), i kø for å kjøpe Belgias nasjonalrett på Place Jourdan på fredagskvelden (se bildet), Frites (her løftes ikke et øyenbryn om køen tar 40min for å få frites (og ikke tro de åpner flere luker); eller togbillett til Brugge på lørdag morgen - med stormende ro! 

..rett og slett kan det se ut som de tar livet litt mer med ro her. Ting går seg til, og "tid er penger", "tid er tid" osv holder ikke her. Her er det mer "tålmodighet er en dyd"

Fru Ø.

11. November 1918 kl 11, Tyskland kapitulerer.

Som nordmann er det ikke hvert år man blir minnet om dette, men 11. november er en helligdag i Belgia, og om man ikke har merket det tidligere på dagen finner man det fort ut når man skal ut til lunsj for å finne seg en matbit. Det viste seg vanskelig i dag, og i striregn og kraftige vindkast var det ikke fristende å lete rundt etter steder, så jeg endte opp hjemme i leiligheten.

Brussel i regnvær

... det føltes sånn

Som det meste i EU er også utdelingen av helligdager preget av politikk og kompromisser, og i EU-kommisjonen er  11 november ingen helligdag (og dermed heller ikke for ansatte i Thorvik). Selv om Tyskland ikke var spesielt kjepphøye i perioden EU’s første traktater ble skrevet, har de etter hvert blitt ganske selvbevisste og var ikke spesielt interesserte i å feire nederlaget i 1918 i all fremtid. 

Tysk revansjelyst

Nå skal det sies at måten dette nederlaget ble inngått på og den etterfølgende Versailles-traktaten, ikke trenger å være et eksempel til etterfølgelse. 11 år senere var Tyskland klare til en ny krig.

 Den annen verdenskrig

Etter denne krigen var de allierte blitt klokere, men alt for mange mennesker fattigere, og vilkårene for varig fred i Europa var i utgangspunktet ikke spesielt lyse. 

Europa 1945

 

Heldigvis hadde de allierte hadde trukket lærdom fra oppgjøret etter første verdenskrig og istedenfor fornedrigelse prøvde de forsiktig frem en ny strategi basert på samarbeid. Det resulterte i at i 1951 ble traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap undertegnet av erkerivalene Frankrike og Tyskland,  i tillegg til Italia og Belgia, Nederland og Luxembourg. Robert Schuman som fremmet forslaget i 1950 har fått en stor rundkjøring oppkalt etter seg og en egen stein utenfor Berlyamont-bygget. Siden har dette prosjektet utviklet seg til blant annet Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF, 1957), Det europeiske fellesskap (EF, 1967) og Den europeiske union (EU, 1992).

Schuman sjøl

Tilbake til nåtiden, minus en dag. I går, den 10. november åpnet Stortinget sitt Europakontor og i egenskap av kontornabo var denne bloggens undertegnede også invitert. Stor stas og fint besøk.

Nå også i Brussel

Hverdagslige sysler

Det er på tide å skrive litt om hverdagen igjen – dere må jo tro vi er på en litt lang ferie her! Det er vi jo nesten også, men fem dager i uken har vi tilpasset oss en kontinental arbeidsuke, som innebærer:

Sen ”oppstart”, dvs i 9-tida er det vanlig å komme på jobb,  i 10-tida, er det dags for en ”fika”, gjerne i kafeteriaen, der de lager en supergod cappuccino! Ikke før tidligst i 13-tida begynner mine kollegaer å tenke på lunsj. Flere stikker da av gårde til treningssenteret, andre møter venner/ektefelle for en matbit på en av de veldig mange lunsjstedene her i Brussel. Lunsjen tar fort godt over én time, uten at noen gjør noe ut av det, fordi: man er gjerne på jobb til i hvert fall til 18-tida.

Jeg trives veldig godt i jobben i kommisjonen. Det er spennende kollegaer å jobbe sammen med, og problemstillingene er både relevante med tanke på jobben i OED, samt at det er annerledes å jobbe på bistandsiden. EU-kommisjonen er en stor og byråkratisk organisasjon, som det er interessant å få jobbe for, og så møter jeg utrolig mange interessant mennesker her. (Det må også nevnes at utsikten fra kontoret ikke kan klages på: 11 etasje, med panoramautsikt over store deler av Brussel). Les mer om hva avdelingen min sysler med her.

Tror ikke vi har skrevet så mye om den belgiske hverdagen i bloggen enda, så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en liten oversikt, så kan det hende vi følger opp dette mer en annen gang. 

Belgia, og Brussel, er dominert av de kulturelle, språklige og økonomiske forskjellene mellom regionene. I Flandern snakker de flamsk (en nederlandsk dialekt), i Vallonia fransk og i Øst-Vallonia tysk (1 prosent). Brussel er en egen region, hvor både fransk og flamsk er offisielle språk – men hovedsakelig snakker 95 prosent fransk her. Arbeidsledigheten i Belgia er stor, til tross for generelt høyt velferdsnivå.

Det som kanskje preger landet mest er at Belgia har vært uten regjering etter valget i juni i år. Landet er delt i to stadig mer splittede politiske fløyer, den ene flamsk- og den andre fransk­talende. I juli overtok Belgia EU-formannskapet, med en forretningsregjering. Samtalene om å danne regjering pågår enda. 

Filmen under gir et godt inntrykk av Belgia!

Ha en fin uke!

 

Do you want to know more about Belgium ?

Winners

Peppe fortjener et avsnitt i bloggen vår. Vi har nemlig begynt å trene. Treningssenteret minner mest om GG-hallen/Fredrikke, noe som betyr at det både er koselig og sosialt der. Men - til Peppe, vår spinningsinstruktør på mandager og torsdager. Her har vi rett og slett kommet ut for et fyrverkeri av en trenningstime, uten en eneste struktur, eller gjennomtenkt sang tror jeg, utenom at den gir Peppe et påskudd for å flekse store muskler(!), blunke til jentene på første rad, eller gjøre noen akrobatiske jumps på sykkelen.. i grunnen en fantastisk time, underholdningsverdi tatt inn i betraktningen, treningsmessig så blir nok dette midt på treet. 

Det vil si – jeg savner 70 minutter med Ragnhild på Elixia på Lambertseter (kommer sterkere til bake til våren på de timene! for de som er i tvil - sjekk hvorfor her!)

Tenkte jeg skulle sette inn en video som kunne illustrere Peppe - men denne var jo minst like artig! sjekk karaokespinning

Oudenaarde, Cyclocross bildebonanza

En times togtur rett vest for Brussel ligger Oudenaarde i de "Flamske Ardennene". Vi tok turen ut i dette vakre landskapet for å bivåne noe som kan minne om belgierenes holmenkollsøndag; Koppenberegcross. Her kommer en dæsj pixler fra denne begivenheten - for de som vil lese om hva som skjedde anbefaler vi Gazete van Antwerpen.