I føljetongen om hva som er forskjellig mellom Norge og Belgia er vi i dag kommet til været.
Ikke bare er været forskjellig, men også måten man omtaler det. I Norge er det skikk og bruk å snakke om været når man møter noen tilfeldig kjente og ikke har så mye annet å snakke om. Enten hvordan været er der man står (fullt observerbart for begge), hvordan det har vært (for spesielt interesserte) eller hvordan det er spådd (som om det har en sammenheng med hvordan været faktisk blir).
Dagen er ikke helt den samme uten...
Her i byen omgås vi mest ex-pats fra ulike deler av Europa, inkludert nordmenn, og det første man snakker om da er gjerne,” hvor lenge har du vært i Brussel?”, ofte fulgt opp med ”hvor lenge skal du være her?”, også kommer man inn på ”I hvilken DG jobber du?”(gitt at man jobber i kommisjonen) osv, været blir ikke nevnt i det hele tatt. Akkurat som om det bare er der, som en hvilken som helst kulisse. Det gjelder til og med når man møter andre nordmenn her i byen, været blir nesten helt glemt her nede, selv blant staute nordmenn. Det gjelder i hvert fall helt til det kommer snø. Da blir byen i full kriseberedskap, trafikken stopper opp, bussene slutter å gå, bussjåføren løper/går da hele ruta for meddele passasjerene at bussen ikke kommer (det ryktes at dette skjer), skoler stenger og verden slutter å virke for en stakket stund.
Så gjett hva som skjedde i dag; Det snødde. Riktignok ikke slik at det la seg på bakken og nevnte tilstander inntraff ikke, men nok til at været ble samtale-emne nummer én for de man møtte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar