I går begynte det å snø og etter ti timer og null informasjon ble Charleroi stengt måtte vi vende nesa tilbake til Rue Stevin så nå blir det julefeiring i Brussel for oss. Neste fly med service-selskapet Ryan Air går 2. juledag, Vi er ikke de første (eller siste) til å bli utsatt for dette selskapets service…

http://www.ihateryanair.org/

 Det er ikke alle forunt å feire hvit jul i Brussel! Nå skal vi straks på jule-lunsj til Astrid på ambassaden sammen med andre værfaste nordmenn, så ser vi hva det blir til av feiring ut over kvelden. God mat skal det i hvert fall bli. 

Nok en gang, en riktig god jul til alle!

Nå er det jul igjen

Nå pakker denne Bloggen koffertene og setter kursen nordover for juleferie hjemme i Norge. Som de fleste har fått med seg har det vært en del trøbbel rundt om på Europas flyplasser den siste tiden, ikke minst i Brussel der de presterte å gå tomme for av-isingsvæske.

Hjem til jul?

Nå ser det heldigvis ut til at de har fått fylt opp tankene og måket rullebanene rundt om så vi krysser fingrene og håper vi rekker hjem til juletorsken på Nordstrand.

 

Vi ønsker alle venner, familie og kollegaer lykke til med de siste julef

orberedelsene og en riktig god jul og et godt nytt år – så satser vi på å komme sterkere tilbake på nyåret!

Winter wonder land

På lørdag våknet vi til en vinterkledd by

Nå har vinteren virkelig tatt grep og lagt sin hvite kappe over byen med de kalamitetene det medfører. Riktignok slipper vi unna flesteparten av de kuldegradene som folk hjemme i Norge har måttet omgås den siste tida, men folk i Brussel mener at én kuldegrad er minst en for mye. 

Adventstid i Brussel

Snøen kom denne uken – det har vært minusgrader i en lang periode, så når endelig snøen kom, la den seg i Brussel. Ganske uvanlig å ha snø så tidlig (her), men må si byen ble flott og lys. Nå var det ikke snakk om myk, hvit snø som daler – men mer snøstorm og sur vind (gjennom marg og ben-opplevelsen) - så skal det sies at i skrivende stund regner snøen bort!

En by som virkelig tar julestemning på alvor er Brussel. Julemarkedet åpnet sine boder forrige helg. Det strekker seg over store deler av sentrum (st.Cathrine til Grand Place), med skøytebane, pariserhjul, karuseller og hundrevis av små boder, som selger julepynt, varm vin, brente mandler, lusekofter etc. 

Er det noe Belgiere kan så er det markeder, vanligvis har hver bydel sitt eget marked søndag formiddag og det største er i nærheten av Brussel-Midi (Zuid). Der er det tett i tett med boder, campingvogner, telt og andre salgsarrangementer og man kan finne noe for en hver smak. Lokale markeder preger også julen. I går kveld var vi innom Merod og der var hele gata sperret for trafikk. Det var lagt en bred rød løper gjennom hele gata og alle butikkene hadde kveldsåpent. I tillegg snødde det tett og et helt lite julenisseorkester sørget for julestemningen.

Julegata i Merod - og en lite synlig rød løper...

Så selv om det har vært kaldt her, er det absolutt rom for litt barnslig glede og forventninger nå i adventstiden. Belgierne har allerede denne helgen sin første ”juleaften”, da barna får gaver av julenissen: På grunn av sin gavmildhet blir festdagen 6. desember mange steder feiret med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen.

Så nå skal vi slå opp paraplyen og sette kursen for julemarkedet på Grand Place. Ha en fin adventssøndag.

L&V

Været, dagen er ikke helt det samme uten...

I føljetongen om hva som er forskjellig mellom Norge og Belgia er vi i dag kommet til været.

Ikke bare er været forskjellig, men også måten man omtaler det. I Norge er det skikk og bruk å snakke om været når man møter noen tilfeldig kjente og ikke har så mye annet å snakke om. Enten hvordan været er der man står (fullt observerbart for begge), hvordan det har vært (for spesielt interesserte) eller hvordan det er spådd (som om det har en sammenheng med hvordan været faktisk blir). 

Dagen er ikke helt den samme uten...

 

Her i byen omgås vi mest ex-pats fra ulike deler av Europa, inkludert nordmenn, og det første man snakker om da er gjerne,” hvor lenge har du vært i Brussel?”, ofte fulgt opp med ”hvor lenge skal du være her?”, også kommer man inn på ”I hvilken DG jobber du?”(gitt at man jobber i kommisjonen) osv, været blir ikke nevnt i det hele tatt. Akkurat som om det bare er der, som en hvilken som helst kulisse. Det gjelder til og med når man møter andre nordmenn her i byen, været blir nesten helt glemt her nede, selv blant staute nordmenn. Det gjelder i hvert fall helt til det kommer snø. Da blir byen i full kriseberedskap, trafikken stopper opp, bussene slutter å gå, bussjåføren løper/går da hele ruta for meddele passasjerene at bussen ikke kommer (det ryktes at dette skjer), skoler stenger og verden slutter å virke for en stakket stund.   

Så gjett hva som skjedde i dag; Det snødde. Riktignok ikke slik at det la seg på bakken og nevnte tilstander inntraff ikke, men nok til at været ble samtale-emne nummer én for de man møtte.

Strømsparing

Vi oppholder oss for tiden i et land som er svært opptatt av strømsparing. Ikke at det er noe fantastisk i seg selv, men det kan oppstå noen morsomme situasjoner, som da man på toalettet på jobb opplever at lyset blir skrudd av når en annen er ferdig med sitt – og det blir mørkt! Man vurderer jo om man skal rope, skru på lyset! Men sannsynligheten er stor for at ingen hører deg allikevel, og da sitter man der og føler seg litt bortgjemt.

Når jeg først er inne på strømsparing, spares det på andre måter her også. Vannet i springer for eksempel, er stort sett alltid kun kaldt på toalettene, både på jobb, og finere spisesteder. Det er jo i og for seg fornuftig, men med mine kalde fingre, så har jeg merket meg at jeg nok har en vane å varme de litt ekstra i varmt vann på denne årstiden.

Belgerne kan jo ikke spare på alt, og det de bl.a. har valgt å bruke elektrisitet på, er offentlig belysning av alle motorveiene - til glede for alle bilistene. Dette gjør bl.a. motorveien god synlig fra verdensrommet!

Antwerpen by night from space

En annen ting de sparer på her i landet er grønne menn. Det betyr at man stort sett står og blomstrer i noen små evigheter når man skal krysse veien - og så plutselig, når tankene er et helt annet sted (Mars, Venus..) er det grønn mann i ett lite øyeblikk, før det er rød mann igjen ganske lenge. Nå skal det sies at bilistene nok opplever dette kortet øyeblikket med grønn mann som et ganske plagsomt stopp i "trafikkflyten" (finnes det flyt i den evige køen på Rue de la Loi?), og det tar ikke mange sekundene før noen av bilistene finner frem til knappen inne i bilen med bilde av et horn på..

Tålmodighet

Tålmodighet er altså noe belgierne er gode på (selv om de tuter i trafikken)! Her tror jeg en viktig faktor å ta med i beregningen er at det er noen flere tusen mennesker som lever og bor her enn i Oslo - og Norge generelt. Og resultatet er TÅLMODIGHET. 

Så her står vi i kø; enten om det er i matbutikken (jeg skal aldri mer klage over lang kassekø på hverken Rema eller Kiwi), i kø for å kjøpe Belgias nasjonalrett på Place Jourdan på fredagskvelden (se bildet), Frites (her løftes ikke et øyenbryn om køen tar 40min for å få frites (og ikke tro de åpner flere luker); eller togbillett til Brugge på lørdag morgen - med stormende ro! 

..rett og slett kan det se ut som de tar livet litt mer med ro her. Ting går seg til, og "tid er penger", "tid er tid" osv holder ikke her. Her er det mer "tålmodighet er en dyd"

Fru Ø.

11. November 1918 kl 11, Tyskland kapitulerer.

Som nordmann er det ikke hvert år man blir minnet om dette, men 11. november er en helligdag i Belgia, og om man ikke har merket det tidligere på dagen finner man det fort ut når man skal ut til lunsj for å finne seg en matbit. Det viste seg vanskelig i dag, og i striregn og kraftige vindkast var det ikke fristende å lete rundt etter steder, så jeg endte opp hjemme i leiligheten.

Brussel i regnvær

... det føltes sånn

Som det meste i EU er også utdelingen av helligdager preget av politikk og kompromisser, og i EU-kommisjonen er  11 november ingen helligdag (og dermed heller ikke for ansatte i Thorvik). Selv om Tyskland ikke var spesielt kjepphøye i perioden EU’s første traktater ble skrevet, har de etter hvert blitt ganske selvbevisste og var ikke spesielt interesserte i å feire nederlaget i 1918 i all fremtid. 

Tysk revansjelyst

Nå skal det sies at måten dette nederlaget ble inngått på og den etterfølgende Versailles-traktaten, ikke trenger å være et eksempel til etterfølgelse. 11 år senere var Tyskland klare til en ny krig.

 Den annen verdenskrig

Etter denne krigen var de allierte blitt klokere, men alt for mange mennesker fattigere, og vilkårene for varig fred i Europa var i utgangspunktet ikke spesielt lyse. 

Europa 1945

 

Heldigvis hadde de allierte hadde trukket lærdom fra oppgjøret etter første verdenskrig og istedenfor fornedrigelse prøvde de forsiktig frem en ny strategi basert på samarbeid. Det resulterte i at i 1951 ble traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap undertegnet av erkerivalene Frankrike og Tyskland,  i tillegg til Italia og Belgia, Nederland og Luxembourg. Robert Schuman som fremmet forslaget i 1950 har fått en stor rundkjøring oppkalt etter seg og en egen stein utenfor Berlyamont-bygget. Siden har dette prosjektet utviklet seg til blant annet Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF, 1957), Det europeiske fellesskap (EF, 1967) og Den europeiske union (EU, 1992).

Schuman sjøl

Tilbake til nåtiden, minus en dag. I går, den 10. november åpnet Stortinget sitt Europakontor og i egenskap av kontornabo var denne bloggens undertegnede også invitert. Stor stas og fint besøk.

Nå også i Brussel

Hverdagslige sysler

Det er på tide å skrive litt om hverdagen igjen – dere må jo tro vi er på en litt lang ferie her! Det er vi jo nesten også, men fem dager i uken har vi tilpasset oss en kontinental arbeidsuke, som innebærer:

Sen ”oppstart”, dvs i 9-tida er det vanlig å komme på jobb,  i 10-tida, er det dags for en ”fika”, gjerne i kafeteriaen, der de lager en supergod cappuccino! Ikke før tidligst i 13-tida begynner mine kollegaer å tenke på lunsj. Flere stikker da av gårde til treningssenteret, andre møter venner/ektefelle for en matbit på en av de veldig mange lunsjstedene her i Brussel. Lunsjen tar fort godt over én time, uten at noen gjør noe ut av det, fordi: man er gjerne på jobb til i hvert fall til 18-tida.

Jeg trives veldig godt i jobben i kommisjonen. Det er spennende kollegaer å jobbe sammen med, og problemstillingene er både relevante med tanke på jobben i OED, samt at det er annerledes å jobbe på bistandsiden. EU-kommisjonen er en stor og byråkratisk organisasjon, som det er interessant å få jobbe for, og så møter jeg utrolig mange interessant mennesker her. (Det må også nevnes at utsikten fra kontoret ikke kan klages på: 11 etasje, med panoramautsikt over store deler av Brussel). Les mer om hva avdelingen min sysler med her.

Tror ikke vi har skrevet så mye om den belgiske hverdagen i bloggen enda, så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en liten oversikt, så kan det hende vi følger opp dette mer en annen gang. 

Belgia, og Brussel, er dominert av de kulturelle, språklige og økonomiske forskjellene mellom regionene. I Flandern snakker de flamsk (en nederlandsk dialekt), i Vallonia fransk og i Øst-Vallonia tysk (1 prosent). Brussel er en egen region, hvor både fransk og flamsk er offisielle språk – men hovedsakelig snakker 95 prosent fransk her. Arbeidsledigheten i Belgia er stor, til tross for generelt høyt velferdsnivå.

Det som kanskje preger landet mest er at Belgia har vært uten regjering etter valget i juni i år. Landet er delt i to stadig mer splittede politiske fløyer, den ene flamsk- og den andre fransk­talende. I juli overtok Belgia EU-formannskapet, med en forretningsregjering. Samtalene om å danne regjering pågår enda. 

Filmen under gir et godt inntrykk av Belgia!

Ha en fin uke!

 

Do you want to know more about Belgium ?

Winners

Peppe fortjener et avsnitt i bloggen vår. Vi har nemlig begynt å trene. Treningssenteret minner mest om GG-hallen/Fredrikke, noe som betyr at det både er koselig og sosialt der. Men - til Peppe, vår spinningsinstruktør på mandager og torsdager. Her har vi rett og slett kommet ut for et fyrverkeri av en trenningstime, uten en eneste struktur, eller gjennomtenkt sang tror jeg, utenom at den gir Peppe et påskudd for å flekse store muskler(!), blunke til jentene på første rad, eller gjøre noen akrobatiske jumps på sykkelen.. i grunnen en fantastisk time, underholdningsverdi tatt inn i betraktningen, treningsmessig så blir nok dette midt på treet. 

Det vil si – jeg savner 70 minutter med Ragnhild på Elixia på Lambertseter (kommer sterkere til bake til våren på de timene! for de som er i tvil - sjekk hvorfor her!)

Tenkte jeg skulle sette inn en video som kunne illustrere Peppe - men denne var jo minst like artig! sjekk karaokespinning

Oudenaarde, Cyclocross bildebonanza

En times togtur rett vest for Brussel ligger Oudenaarde i de "Flamske Ardennene". Vi tok turen ut i dette vakre landskapet for å bivåne noe som kan minne om belgierenes holmenkollsøndag; Koppenberegcross. Her kommer en dæsj pixler fra denne begivenheten - for de som vil lese om hva som skjedde anbefaler vi Gazete van Antwerpen.

LUXEMBOURG: BANKER, BAKKER OG BORGER

Etter en måneds tid i Brussel var det å komme til Luxembourg (by) nesten som å komme hjem, masse bakker opp og ned, biler som ikke tuter hele tiden og folk kan passere hverandre på fortauet uten å gå i hverandre, så hvilepulsen falt med flere slag. Og det er ikke mer enn en tre-timers togtur fra Brussel. Byen er virkelig pittoresk, omkranset av imponerende festningsverk fra middelalderen. Byen, med samme navn som landet, er liten i utstrekning og i folketall. Hele landet er heller ikke så stort med sine nesten 500 000 innbyggere (omtrent som Oslo) fordelt på 2600 km2 (litt større enn Vestfold). 

Luxembourg

 

Er det noe Luxembourgere har dilla på så er det banker, bakker og borger. At landet regnes som et av verdens rikeste skyldes i stor grad banksektoren, og hovedgatene i gamlebyen var tettpakket med butikker som jeg ikke engang vurderte å gå inn i. Deler av byen har noen fantastisk flott brosteinsbelagte bakker ofte med 15-20% helling, det er jo ikke rart Andy og Frank (Schleck) har blitt gode klatrere om de har kjørt intervaller i disse bakkene, men det jo rart de ikke lærte å kjøre bakkene nedover også... 

Andy og Frank

 Ikke helt heldig heldig med sykkelvalget for dagen, Andy?

Festningsverkene som omgir byen er av de mest omfattende i hele Europa.Lux’ historie har jo vist at disse mektige byggverkene bundet sammen i et nettverk av 23 km underjordiske ganger, Casemates, har gjort byen vrien å innta.

Ikke bare å komme her og komme her...

Likevel var det kjønnet til tronarvingen som til slutt ga storhertugdømmet sin reelle selvstendighet i 1890. Da døde kong Wilhelm III av Nederland, og datteren hans overtok. Det var ikke i tråd med lovverket for storhertugdømmet som da kunne innsette sitt eget overhode, Adolf Wilhelm August Karl Friedrich of Nassau-Weilburg, hvis etterkommere fortsatt holder fortet (bokstavelig talt).

Lux' våpenskjold

Som seg hør og bør når man er på ferie skal man nyte livet. Det klarte vi til fulle med en bedre middag på La Fourchette à Droite og smaking av lokalt brygg på Café des Artistes der stemningen var utrolig hyggelig takket være levende musikk fra et piano og sang fra både de som kunne synge og gjestene på stedet. Så vi var godt fornøyde når vi kvelda på hotellet der vi hadde fått en hyggelig helgepris (Sofitel Le Grand Ducal).  Det er ikke hver gang vi camper i 5-stjernes omgivelser – det kan anbefales.

Torden og brak i Brugge

Mamma var på besøk i helgen – og på lørdag var vi i Brugge. Brugge er den mest turistifiserte byen i Belgia har vi hørt, men vi møtte opp på togstasjonen i formiddag med godt mot. Tog i Belgia er billig, og effektivt. EUR 13.90 tur/retur til Brugge kan man ikke klage på. Togturen tar vanligvis ca 1 time.

Da vi kom oss av toget i Brugge, kom også regnet og vinden. Vi stoppet rett og slett på første kafé, og fikk i oss god og varm suppe! Her fikk vi summet oss, og laget en plan for resten av dagen. Med en rask titt i Lonely Planet, bestemte vi oss for å sette snuten mot ”Vår frues kirke” (O.L.V-Kerk), hvor en statue av Michelangelo står (på høyre side når du kommer inn). Denne statuen er den eneste av Michelangelos arbeider som er utenfor Italia, den ble kjøpt av noen handelsmenn fra Brugge 1505.

Michelangelo's Madonna: In the sacrament chappel in the right wing of the church is the famous Madonna by Michelangelo. This beautiful marble sculpture is the only sculpture by the great Italian artist that can be seen in the Low Countries. It was made for the cathedral of Sienna, but two merchands from Bruges (Jan and Alexander Moscroen) brought it to Bruges after one of their business trips to Italy in 1506.

Inne i kirken var det et kor som sang, og i kirken var det flott akustikk, og det var en fantastisk stemning. Masse turister, flott korsang, og en stor kirke full av fantastisk kunst. Absolutt verdt et besøk når man er i Brugge!

Båttur på kanalene i Brugge ble ganske raskt avskrevet som en mulighet i dag - altfor surt og vått.

Men vi kom oss opp til ”Markt”, dvs det store torget..

…og gikk i stedet for på en "ny, stor" Salvador Dali utstilling. Dali kan man jo mene så mangt om, denne utstillingen viste en del av skissene hans (og han må jo ha et issue med kvinner?!?) Ingen av oss ble i grunnen overbevist om at denne utstillingen var verdt inngangspengene (EUR 10), kanskje heller dra til Spania for å oppleve Dali?

Brugge er et virvar av små smug og gater. Det er hestevogner som kjører turisttaxi, og det kryr av sjokoladebutikker! Vi smakte også på sjokoladen i Brugge, og Vegard introduserte oss for fylte kirsebærgelétopper som visstnok er typisk flamsk. Og de kan anbefales. Nam-nam!

Dagen i Brugge ble avsluttet med nok en regnskur, og noen skikkelige tordenbrak. Togturen hjemover gikk greit, og dagen ble avsluttet på vår lokale, italienske restaurant tvers over gata.