Etter en måneds tid i Brussel var det å komme til Luxembourg (by) nesten som å komme hjem, masse bakker opp og ned, biler som ikke tuter hele tiden og folk kan passere hverandre på fortauet uten å gå i hverandre, så hvilepulsen falt med flere slag. Og det er ikke mer enn en tre-timers togtur fra Brussel. Byen er virkelig pittoresk, omkranset av imponerende festningsverk fra middelalderen. Byen, med samme navn som landet, er liten i utstrekning og i folketall. Hele landet er heller ikke så stort med sine nesten 500 000 innbyggere (omtrent som Oslo) fordelt på 2600 km2 (litt større enn Vestfold).
Luxembourg
Er det noe Luxembourgere har dilla på så er det banker, bakker og borger. At landet regnes som et av verdens rikeste skyldes i stor grad banksektoren, og hovedgatene i gamlebyen var tettpakket med butikker som jeg ikke engang vurderte å gå inn i. Deler av byen har noen fantastisk flott brosteinsbelagte bakker ofte med 15-20% helling, det er jo ikke rart Andy og Frank (Schleck) har blitt gode klatrere om de har kjørt intervaller i disse bakkene, men det jo rart de ikke lærte å kjøre bakkene nedover også...
Andy og Frank
Ikke helt heldig heldig med sykkelvalget for dagen, Andy?
Festningsverkene som omgir byen er av de mest omfattende i hele Europa.Lux’ historie har jo vist at disse mektige byggverkene bundet sammen i et nettverk av 23 km underjordiske ganger, Casemates, har gjort byen vrien å innta.
Likevel var det kjønnet til tronarvingen som til slutt ga storhertugdømmet sin reelle selvstendighet i 1890. Da døde kong Wilhelm III av Nederland, og datteren hans overtok. Det var ikke i tråd med lovverket for storhertugdømmet som da kunne innsette sitt eget overhode, Adolf Wilhelm August Karl Friedrich of Nassau-Weilburg, hvis etterkommere fortsatt holder fortet (bokstavelig talt).
Ikke bare å komme her og komme her...
Likevel var det kjønnet til tronarvingen som til slutt ga storhertugdømmet sin reelle selvstendighet i 1890. Da døde kong Wilhelm III av Nederland, og datteren hans overtok. Det var ikke i tråd med lovverket for storhertugdømmet som da kunne innsette sitt eget overhode, Adolf Wilhelm August Karl Friedrich of Nassau-Weilburg, hvis etterkommere fortsatt holder fortet (bokstavelig talt).
Lux' våpenskjold
Som seg hør og bør når man er på ferie skal man nyte livet. Det klarte vi til fulle med en bedre middag på La Fourchette à Droite og smaking av lokalt brygg på Café des Artistes der stemningen var utrolig hyggelig takket være levende musikk fra et piano og sang fra både de som kunne synge og gjestene på stedet. Så vi var godt fornøyde når vi kvelda på hotellet der vi hadde fått en hyggelig helgepris (Sofitel Le Grand Ducal). Det er ikke hver gang vi camper i 5-stjernes omgivelser – det kan anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar