Hva driver vi egentlig med her nede?

Altså – tempoet i Brussel er litt annerledes enn i Norge. Som byråkraten vår (Line) har nevnt virker det som de har en intern makaber konkurranse om å sitte lengst mulig på jobb på fredagskveldene. Nå skal det også sies at det ikke er mange som er på kontoret på før kl 09 og når de i tillegg strekker lunsjen over en suppe, baguett og kanskje noen belgiske vafler som skylles ned med en espresso, helst et stykke unna der de faktisk jobber og svinser innom et par butikker på veien tilbake, tar lunsjen fort 2, ja - to, timer og da må de jo sitte litt utover om det skal tilsvare en god norsk 7,5-timers arbeidsdag… 

På jobb i Brussel

 

Uansett – belgiere eller ikke – i helgene har de vist en voldsom evne til å komme seg ut av Brussel og ut på landet. Dette prøvde vi også i helga. Vi har jo ikke bil her nede, så vi tok trikken til Brussels svar på Østmarka; Forêt de Soignes.  Her det en virkelig fin løvskog og masse sykkelstier.  Vi har ikke helt klart for oss hva alle skiltene betyr, men enkelte klarer vi å tolke (de uten tekst på flamsk eller fransk);

I utkanten av skogen ligger en slags by som heter Teruveren, her er kong Leopolds afrikamuseum og to flotte sykkelbutikker.  Disse nås for eksempel med trikk 44 som tas østover så lang det går. Her kan euroene brennes fortere en du rekker å si Cannondale SuperSix 

Super Six = mange €...

Men inntill videre får jeg nøye meg med den gamle traveren - her er jeg og den klare for en langtur i belgisk høstvær 

 Eneste i Frøy-drakt i mils omkrets...

- på belgiske veier...