I dag spiste vi på Carpe Diem rett øst for parken Cinquantairre, i en populær bydel kalt Merode. En ordentlig restaurant med fancy førsteetasje, traust andreetasje og en rett så stressa kelner.(se Spise Ute for mer info)
Etter måltidet krysset vi gata til Le Terrasse der vi ble servert øl av ymse slag, der Lambic-varianten Lindemans Gueuze (uttales”gøøs” som gås, bare med ”ø”) var den mest spesielle. Med tanke på at hele stasen med Lambic-øl er at det spontangjæres i åpne kar sør-vest for Brussel der blant annet gjærsporene "Brettanomyces Bruxullensis" og "Brettanomyces Lambicus" får fart på sakene er det ikke rart at smaken er noe uvanlig. Denne spesielle prosessen er faktisk beskyttet av EU som TSG (traditional speciality guaranteed). Godt mulig at vi kommer tilbake her for mer Gueuze, men da med en kg dampede blåskjell til.
Her ligger maltsuppa og venter tålmodig på gjærsporene som skal få fart på sakene...
Det er koselig å lese om det dere gjør i Belgia. Gleder medg til neste innlegg. Mamma
SvarSlett