Familiebesøk

Nå i helgen har vi vært så heldige å ha besøk av Øygunn og Helene. Vi har akkurat sendt dem avgårde til flyplassen (med et ryanair-fly som vissnok tok av på tiden?), og skal si vi har kost oss med besøk. Helene har nå kanskje vært litt skeptisk til maten her nede – men det skal man jo være når man er tre år, og er på sin første tur i utlandet! (heldigvis har de brokkoli i Brussel også!)

Man skal tidlig krøkes: Helene har sett Grand Place, Europaparlamentet og Berlaymont-bygget hvor EU-kommissærene holder til! og vi har også rukket innom to museer: 

Afrika-museet i Tervuren

der de har mengder av afrikanske, utstoppede dyr (fra kolonitiden til Belgia). 

og i dag var vi innom Natural Science Museum i Brussel – ett fantastisk museum, der høydepunktet er dinosaur-hallen, med bl.a. 10 ekte dinosaurer fra Belgia, funnet på slutten av 1800-tallet. 

Etter tenna og kjeven og dømme (og etter å ha sett Jurasic Park og King Kong) er vi glad disse ikke lenger går rundt i Østmarka. Store var de! 

Men museet var mye mer enn dinosaurer, og har kan man vandrer fra hall til hall en hel dag, og oppleve et svært interaktivt museum. En annen favoritt var ”Hval-rommet”, med masse hval-skjeletter! De er jo også relativt store (..blåhvalen tok hele rommet sånn omtrent!).

Litt stille å ikke ha Helene her – men vi har fått tre nye kunstverk på veggen som pynter opp i Rue Stevin! Takk for besøk.

Back in Brussels

Etter en litt forsinket, men veldig hyggelig juleferie er vi tilbake i byen. Forrige innlegg var noe preget av snøvær og et opphold på Charleroi der vi måtte returnere tilbake til Brussel.

Som jeg ymtet frem på slutten av forrige innlegg skulle vi feire julaften med andre værfaste nordmenn. Og det ble veldig hyggelig. Astrid (administrasjonssjef på delegasjonen) hadde juletre i stua så der hadde hun invitert meg og Line i tillegg til Arnstein (IT ansvarlig på delegasjonen) og Helene (som studerer i Leuven) til en trivelig julelunsj.  Etter den rakk en vi tur til julegudstjeneste i den svenske kirka i Merod (den norske ligger i den skandinaviske kolonien ut i Waterloo). 

Julen er ikke helt den samme uten...

Det ga god julestemning og etterpå så vi Love Actually (der er det jo noen kjente flyplass-scener, selv om vi følte oss mer som moren til Kevin når hun prøver å skaffe flybiletter tilbake til USA i Alene Hjemme…).  Så måtte Astrid haste av gårde for hun skulle rekke siste tog til Amsterdam for å ta et tidlig fly derfra 1. juledag, mens jeg, Line og Helene dro hjem til vår 35 kvm ”store” leilighet og lagde en skikkelig julemiddag… Vel, andebryst med sprøstekt svor og godt tilbehør er ingen dårlig erstatning.

Alternativ julemiddag...

Første juledag var det nysnø og strålende sol så vi gikk en lang tur i løvskogen rett utenfor Brussel, så pakket vi sakene og gjorde oss mentalt klare for en ny reise til Charleroi 2. dag.

Hyggelig reisefølge

..og deilig vintersol!

Heldigvis var det ingen større forsinkelser denne dagen og vi fikk en flott romjul hjemme i Norge. Det var veldig godt å komme hjem og hilse på venner og kjente, men jeg kjenner at det er litt vemodig å tenke på at det bare er fire uker igjen av Brussel-oppholdet vårt...

I går begynte det å snø og etter ti timer og null informasjon ble Charleroi stengt måtte vi vende nesa tilbake til Rue Stevin så nå blir det julefeiring i Brussel for oss. Neste fly med service-selskapet Ryan Air går 2. juledag, Vi er ikke de første (eller siste) til å bli utsatt for dette selskapets service…

http://www.ihateryanair.org/

 Det er ikke alle forunt å feire hvit jul i Brussel! Nå skal vi straks på jule-lunsj til Astrid på ambassaden sammen med andre værfaste nordmenn, så ser vi hva det blir til av feiring ut over kvelden. God mat skal det i hvert fall bli. 

Nok en gang, en riktig god jul til alle!

Nå er det jul igjen

Nå pakker denne Bloggen koffertene og setter kursen nordover for juleferie hjemme i Norge. Som de fleste har fått med seg har det vært en del trøbbel rundt om på Europas flyplasser den siste tiden, ikke minst i Brussel der de presterte å gå tomme for av-isingsvæske.

Hjem til jul?

Nå ser det heldigvis ut til at de har fått fylt opp tankene og måket rullebanene rundt om så vi krysser fingrene og håper vi rekker hjem til juletorsken på Nordstrand.

 

Vi ønsker alle venner, familie og kollegaer lykke til med de siste julef

orberedelsene og en riktig god jul og et godt nytt år – så satser vi på å komme sterkere tilbake på nyåret!

Winter wonder land

På lørdag våknet vi til en vinterkledd by

Nå har vinteren virkelig tatt grep og lagt sin hvite kappe over byen med de kalamitetene det medfører. Riktignok slipper vi unna flesteparten av de kuldegradene som folk hjemme i Norge har måttet omgås den siste tida, men folk i Brussel mener at én kuldegrad er minst en for mye. 

Adventstid i Brussel

Snøen kom denne uken – det har vært minusgrader i en lang periode, så når endelig snøen kom, la den seg i Brussel. Ganske uvanlig å ha snø så tidlig (her), men må si byen ble flott og lys. Nå var det ikke snakk om myk, hvit snø som daler – men mer snøstorm og sur vind (gjennom marg og ben-opplevelsen) - så skal det sies at i skrivende stund regner snøen bort!

En by som virkelig tar julestemning på alvor er Brussel. Julemarkedet åpnet sine boder forrige helg. Det strekker seg over store deler av sentrum (st.Cathrine til Grand Place), med skøytebane, pariserhjul, karuseller og hundrevis av små boder, som selger julepynt, varm vin, brente mandler, lusekofter etc. 

Er det noe Belgiere kan så er det markeder, vanligvis har hver bydel sitt eget marked søndag formiddag og det største er i nærheten av Brussel-Midi (Zuid). Der er det tett i tett med boder, campingvogner, telt og andre salgsarrangementer og man kan finne noe for en hver smak. Lokale markeder preger også julen. I går kveld var vi innom Merod og der var hele gata sperret for trafikk. Det var lagt en bred rød løper gjennom hele gata og alle butikkene hadde kveldsåpent. I tillegg snødde det tett og et helt lite julenisseorkester sørget for julestemningen.

Julegata i Merod - og en lite synlig rød løper...

Så selv om det har vært kaldt her, er det absolutt rom for litt barnslig glede og forventninger nå i adventstiden. Belgierne har allerede denne helgen sin første ”juleaften”, da barna får gaver av julenissen: På grunn av sin gavmildhet blir festdagen 6. desember mange steder feiret med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen.

Så nå skal vi slå opp paraplyen og sette kursen for julemarkedet på Grand Place. Ha en fin adventssøndag.

L&V

Været, dagen er ikke helt det samme uten...

I føljetongen om hva som er forskjellig mellom Norge og Belgia er vi i dag kommet til været.

Ikke bare er været forskjellig, men også måten man omtaler det. I Norge er det skikk og bruk å snakke om været når man møter noen tilfeldig kjente og ikke har så mye annet å snakke om. Enten hvordan været er der man står (fullt observerbart for begge), hvordan det har vært (for spesielt interesserte) eller hvordan det er spådd (som om det har en sammenheng med hvordan været faktisk blir). 

Dagen er ikke helt den samme uten...

 

Her i byen omgås vi mest ex-pats fra ulike deler av Europa, inkludert nordmenn, og det første man snakker om da er gjerne,” hvor lenge har du vært i Brussel?”, ofte fulgt opp med ”hvor lenge skal du være her?”, også kommer man inn på ”I hvilken DG jobber du?”(gitt at man jobber i kommisjonen) osv, været blir ikke nevnt i det hele tatt. Akkurat som om det bare er der, som en hvilken som helst kulisse. Det gjelder til og med når man møter andre nordmenn her i byen, været blir nesten helt glemt her nede, selv blant staute nordmenn. Det gjelder i hvert fall helt til det kommer snø. Da blir byen i full kriseberedskap, trafikken stopper opp, bussene slutter å gå, bussjåføren løper/går da hele ruta for meddele passasjerene at bussen ikke kommer (det ryktes at dette skjer), skoler stenger og verden slutter å virke for en stakket stund.   

Så gjett hva som skjedde i dag; Det snødde. Riktignok ikke slik at det la seg på bakken og nevnte tilstander inntraff ikke, men nok til at været ble samtale-emne nummer én for de man møtte.